Når morgenstrålene svever over mitt atelje,det er da jeg finner fred og ro i min sjel.
I det öyeblikket er lyset perfekt og jeg kan nok engang kärtegne ett nytt lerret med mine drömmer.
Hva ville jeg värt uten de gamle hollandske mesterne,de som viler over mine skuldre.
Kanskje ville jeg värt like fullt en kunstner som streber etter perfeksjon.
Dog uten den fullendte teknikken som har gitt meg grå hår og der min iver aldri gir vike for trykket fra de som oppfant maleriet som det skall utföres.
Det finns alltid en vidunderlig gjenstand som venter på å bli fanget,det finns alltid en annen farge som viser verden i dens rette nyanse.
I mine malerier speiler jeg meg og blir den jeg ellers aldri våger å väre.
Som om fargene,lyset og alle disse saker som mennesker har hatt i sin eie blir til når de avbildes framfor mine öyne.
For meg er ting ifra gamle tider fyllt med sjel og energi.
Den yndest jeg kjenner når jeg erobrer materie og får gi liv til historien, den er verdt min evige tid.